Bokarrangement: Det norske demokratiet i dag – 200 år etter Eidsvoll: Et vellykket eksperiment?

Demokratiet med nordiske blikk: Ved 200-årsjubileet for Grunnloven – hvilke utfordringer står det norske demokratiet overfor? En dansk og en svensk kjenner av norsk politikk og historie gir en statusvurdering etter hhv. 200/109 års norsk selvstendighet med utgangspunkt i boka «Det norske demokratiet i det 21. århundre».

Tid: Onsdag 24. september, kl. 18:00

Sted: Litteraturhuset, Oslo – i Amalie Skram

Gratis inngang

Du finner programmet på Litteraturhusets nettsider

 

Innledere: Professor Jørgen Elklit, Århus Universitet Professor Bo Stråth, Helsingfors Universitet (tidl. Göteborgs Universitet og Europauniversitetet i Firenze).

Kommentarer ved forfatterne og redaktørene av boka.

 

I forhold til land det er «naturlig å sammenligne med» – hvor demokratisk er Norge i dag? | Er Norge egentlig mer selvstendig i dag enn i 1814? | Kan Norge føre en politikk uavhengig av EU og USA? | Har de politiske partiene har tapt sin samfunnsmessige forankring og rolle som politiske verksteder? | Hvor relevante er de tradisjonelle politiske skillelinjene for å forstå norsk politikk? | Hvem setter dagsorden i den nye medievirkeligheten? | Kommunalt selvstyre – er det en anakronisme i en moderne velferdsstat?

 

Dette er bare noen spørsmål som tas opp i boken Det norske demokratiet i det 21. århundre, som er utgangspunktet for denne diskusjonen.

 

Arrangør: Demokratiprogrammet ved Universitetet i Oslo.

Arrangementet er en del av Forskningsdagene.

 

Om boken:

Det norske demokratiet i det 21. århundre belyser norsk suverenitets- og forfatningsutvikling, og analyserer demokratiet i komparativt perspektiv. Den ser på sentrale problemer omkring politisk deltakelse og styring, herunder det lokale folkestyret. Sammenlagt tegner forfatterne et bilde av det norske demokratiet preget av fleksibel suverenitetshevding, politisk stabilitet og folkelig legitimitet. Men hva kan bringe systemet ut av balanse?

 

Boken er et resultat av tverrfaglig samarbeid innenfor rammen av Demokratiprogrammet ved Universitetet i Oslo. Dens redaktører, Harald Baldersheim og Øyvind Østerud er begge professorer ved Institutt for statsvitenskap ved UiO.

 

Presseeksemplar:

Det norske demokratiet i det 21. århundre er utgitt på Fagbokforlaget. Ta gjerne kontakt med glenn.mangeroy@fagbokforlaget.no for å få tilsendt presseeksemplar av boken.

 

Kontakt:

Harald Baldersheim, redaktør: tlf xxx xx xxx / epost harald.baldersheim@stv.uio.no

Øyvind Østerud, redaktør: tlf xxx xx xxx / epost oyvind.osterud@stv.uio.no

Glenn Jensen Mangerøy, Fagbokforlaget: tlf 975 56 626 / epost glenn.mangeroy@fagbokforlaget.no

 

Policy-analysekurs ved UiO

«Er du interessert i å utvide dine teoretiske perspektiver og analytiske ferdigheter knyttet til utvikling, iverksetting og evaluering av offentlig politikk?

Universitetet i Oslo (UiO) tilbyr videreutdanningskurset «Policy-analyse: utvikling og iverksetting av offentlig politikk», for deg som enten arbeider i offentlig forvaltning, interesseorganisasjoner, politisk partier eller lignende.

Kurset vil bli gjennomført i løpet av fire tre-dagers samlinger fra september 2014 til januar 2015, og erfarne forelesere er hentet fra relevante fagmiljøer ved universitetet og fra offentlig forvaltning.

Opptakskrav og søknadsfrist

Emnet er på masternivå, og krever at du kan dokumentere universitets- eller høgskoleutdanning tilsvarende bachelor/cand.mag. I tillegg bør du ha om lag to år med relevant yrkeserfaring. Søknadsfristen er 15. august 2014.

Mer informasjon om kurset, samt foreløpig forelesningsplan, pensum og søknadsskjema finner du på nettsidene våre.

Statsviterkonferansen 2014

Norsk statsvitenskapelig forening er svært fornøyd med å gjennomført nok en statsviterkonferansen med et samfunnsmessig relevant og faglig forankret program. Statsviterkonferansen arrangeres årlig og er åpen for alle statsvitere, praktikerne innenfor faget som ønsker faglig påfyll, og de som arbeider med forskning og undervisning. Konferansen i 2014 var et samarbeid med Samfunnsviterne og den fant sted på Ingeniørenes Hus i Oslo, 22.-23. mai.

Konferansen tok opp et bredt spekter av ulike tema, slik som fremmedkrigere i Syria, norsk utviklingspolitikk, samordningsreformer, sentraliseringen av regjeringens beslutningsprosesser, norsk parlamentarisme, betydningen av lobbyvirksomhet, ekspertenes rolle i dagens liberale demokratier, kommune-Norge og administrative konsekvenser av integrasjonsreformer i EU.

De aller fleste av innleggene som ble holdt ved konferansen kan lastes ned under.

Plenumsforedrag

1. Professor Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap (UiO): Hvor går teori og praksis i statsvitenskapelig organisasjonsforskning? Kommentar ved departementsråd Tor Saglie.

2. Professor emeritus Tore Hansen, Institutt for statsvitenskap (UiO): Kan Norge bli mer demokratisk med færre kommuner?

Innledninger på de ulike sesjonene

3. Professor emeritus Helge Hveem, ISV, UiO: Utviklingspolitikk i endring?

4. Postdoktor Lise R. Rykkja, Institutt for administrasjons- og organisasjonsvitenskap, UiB: Bedre samordning – internasjonale erfaringer.

5. Seniorrådgiver Astri Hildrum, Difi: Hva kan vi lære av andre land og hvordan kan vi bruke det vi har lært?

6. Postdoktor Kristoffer Kolltveit, ISV, UiO: Et sterkere sentrum i norsk forvaltning?

7. Svein Eriksen, Difi: Regjeringskollegiet som samordner

8. Professor Bjørn Erik Rasch, ISV, UiO: Norsk parlamentarisme under flertalls- og mindretallsregjeringer. Et komparativt perspektiv.

9. Seniorforsker Cathrine Holst, Arena (Senter for europaforskning): Ekspertvelde eller demokrati?

10. Professor Rune Sørensen, Handelshøyskolen BI: Ekspertvelde eller demokrati. En kommentar til Cathrine Holst.

11. Professor Eli Skogerbø, Institutt for medievitenskap, UiO: Hvorfor ble det borgerlig valgseier ved valget i 2013 – var det mediene som avgjorde?

12. Professor Bernt Aardal, ISV, UiO: Stortingsvalget 2013. Hvorfor borgerlig seier og hvorfor den betydelige framgangen for Høyre?

13. Professor Harald Baldersheim, ISV, UiO: Kommunereform: Frivillighet eller tvang?

14. Regelverksdirektør Kari Bryhni, Mattilsynet: Åpenhet i praksis

15. Professor Jarle Trondal, Universitetet i Agder, og professor Morten Egeberg, UiO: Flernivåstaten og det norske statsapparatet

Les om tidligere statsviterkonferanser her.

Konferanse med komparative perspektiver på statsvitenskap og kjønn

Den finske statsviterforeningen arrangerer snart en internasjonal konferanse i Helsinki i samarbeid med Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Helsinki, Den internasjonale statsviterforeningen (IPSA) og Den nordiske statsviterforeningen (NOPSA).

Deltakere må registrere seg her før 2. desember. Konferanseavgiften er på 100 euro for medlemmer utenfor en nasjonal statsviterforening.

Ikke krise i norsk statsforvaltning – men kanskje er den for selvtilfreds?

Mandag 4. november avholdt foreningen møte på Litteraturhuset i samarbeid med tidsskriftet Stat og styring med godt oppmøte. Professor Per Lægreid innledet om funnene fra den komparative surveyen som har vært foretatt blant ledere i statsforvaltningen i Norge og ti andre europeiske land (foilene hans finner du her).

Bedre enn andre land

Et viktig funn var at lederne mente de forvaltningspolitiske reformene de siste fem årene i Norge har vært vellykket. Sammenliknet med andre land gjør Norge det bedre enn andre land, samtidig som mange ledere mener reformene ikke har vært tilstrekkelige.

Norge scorer høyt på reformer knyttet til digitalisering og åpenhet sammenliknet med andre land, mens vi i motsetning til andre land scorer svært lavt på effektivisering/nedskalering.

For selvtilfreds?

Departementsråd Ingelin Killengreen i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet stilte i sin kommentar til Lægreids innledning spørsmål ved om ledere i norsk statsforvaltning er så selvtilfreds at man ikke ser problemene. Hun pekte på nødvendigheten av å   korrigere bildet med innbygger- og brukerundersøkelser, som gir et mer kritisk bilde av tilstanden i norsk forvaltning, selv om det står brukbart til i forvaltningen. På  Stat og styring sine sider er det mer om funnene i undersøkelsen og diskusjonen fra møtet.

Norsk forvaltning som avviker

Mandag 4. november kl.17.00-19.00 avholder Norsk statsvitenskapelig forening i samarbeid med Stat og styring et åpent møte på Litteraturhuset med temaet: ”Er norsk offentlig forvaltning i krise? Norsk forvaltning som avviker i europeisk sammenheng”

Professor Per Lægreid fra Universitetet i Bergen vil innlede, og departementsråd Ingelin Killengreen fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil kommentere før det åpnes for spørsmål og kommentarer fra salen.

Møtet vil ta utgangspunkt i funn og analyser gjort i det internasjonale forskningsprogrammet Coordination for Cohesion in the Public Sector of the Future (COCOPS), der det i våres ble publisert en rapport om Norge basert på en bred spørreundersøkelse gjennomført i flere land.

Påmeldingskjema og program for statsviterkonferansen 2013

Årets konferanse finner sted 23-24. mai i KS Agenda møtesenter, Haakon VIIs gate 9, Oslo. Statsviterkonferansen arrangeres for alle statsvitere, praktikerne innenfor faget som ønsker faglig påfyll, og de som arbeider med forskning og undervisning. Det er imidlertid mulig å melde seg på også for andre interesserte.

Påmeldingsskjema for årets konferanse finner du her.

Konferanseavgift 3 750 kr for medlemmer og 4 300 kr for ikke-medlemmer.

Programmet for konferansen kan i sin helhet lastes ned her. Sentrale statsvitenskapelig problemstillinger som hvordan statsforvaltningen bør organiseres; hvordan man sikrer et godt lederskap; utviklingen av flere norske politiske partier; samt politiske konsekvenser av et potensielt regjeringsskifte vil bli utførlig adressert og diskutert.

Les mer om fjorårets konferanse her.

Program for Statsviterkonferansen 2013

Programmet for årets statsviterkonferanse er klart! Konferansen finner sted 23-24. mai i KS Agenda møtesenter, Haakon VIIs gate 9, Oslo. Statsviterkonferansen arrangeres for alle statsvitere, praktikerne innenfor faget som ønsker faglig påfyll, og de som arbeider med forskning og undervisning. Det er imidlertid mulig å melde seg på også for andre interesserte.

Programmet for konferansen kan i sin helhet lastes ned her. Sentrale statsvitenskapelig problemstillinger som hvordan statsforvaltningen bør organiseres; hvordan man sikrer et godt lederskap; utviklingen av flere norske politiske partier; samt politiske konsekvenser av et potensielt regjeringsskifte vil bli utførlig adressert og diskutert.

Les mer om fjorårets konferanse her.

 

Sett av datoen: Statsviterkonferansen 23.-24. mai 2013

Lurer du på…
…om Stortinget har blitt mer åpent for politisk påvirkning enn tidligere?
…hva som skjer med Norge om høyresiden vinner valget?
…om media virkelig kan sies å være en fri og uavhengig statsmakt?
Alt dette og mere til, er spørsmål Statsviterkonferansen 2013 søker å belyse med det siste fra statsvitenskapelig forskning og praksis. Målgruppen for konferansen er statsvitere og andre interesserte som ønsker å holde seg oppdatert på aktuelle debatter og forskningsfunn fra statsvitenskapen.
Årets konferanse holdes i Oslo 23. og 24. mai. Fullstendig program og påmeldingsskjema vil bli lagt ut på Statsviterforeningens hjemmeside i januar/februar.